Mad(fete)agaskar

Norge i sikte...

2010-04-18T11:18:00.000-07:00

Onsdag kveld hadde vi avslutningsmiddag med elever og ansatte på Tombontsoa etterfulgt med Istid på storskjerm, det slo veldig ann, og det ble en flott avslutning på Tombontsoaoppholdet. På fredag hadde vi vår siste arbeidsdag på Tombontsoa før vi pakket og reiste til DNS på lørdagen. Begynner å kjenne at hjemreisa nærmer seg veldig nå, og det er både godt og leit. Det har vært trist å ta avskjed med venner og kjente, og det blir leit og reise fra Antsirabe og Tombontsoa, men er ganske sikkert på at dette ikke er siste gangen jeg er her, og da er det jo til å leve med... Kjenner det skal bli utrolig godt å komme tilbake på norsk jord nå og ikke minst se igjen familie og venner! Vi reiser til Tana i morgen og flyr onsdag kveld, så da gjenstår det bare å se om vulkanen på Island snart gir seg eller tar en pause, slik at vi kan komme oss hjem som planlagt;)

Noen bilder fra siste tida her på Solskinnsøya:

Miriam og Helene i full sving med malearbeid, I mangel på stige, fikk jeg jobben som malerstativ;)

De siste ukene har fritida stort sett gått med til å spille volley sammen med elever og ansatte, og nivået har blitt mye bedre siden vi begynte, hatt mye morro her i det siste:)

På mandag tok vi oss en tur til en silkefarm som ligger i nærheten av Tombontsoa, der var det et ektepar som drev skole og finansierte lærerlønningene ved salg av silkeprodukter, her er sjefen for prosjektet i gang med spinning av silketråd.

Silôlegginga på Tombontsoa har pga. økonomiske problemer og mangel på diesel drøyd ut i over to mnd, men det ser nå endelig ut til at de snart skal bli ferdige

På Fanatenana (en liten avdeling på Tombontsoa drevet på gassisk vis) har de benyttet seg av sigd for å høste fôr til dyra frem til nå. Denne uka fikk vi laget i stand tre ljåer som vi har gitt dem, fôrhøstinga er effektivisert og dyra slipper å vente på maten;)

For noen uker siden hadde jeg søstra mi på besøk, da fikk vi oss nok en tur til Lake Tritriva og kjølt oss ned i det klare friske vannet

Den siste tida har stort sett vært fylt med div. sveisearbeid rundt omkring på bruket, og vi kunne på lørdag reise fra Tombontsoa og føle at vi hadde fått gjort oss ferdige med det vi hadde tenkt:)

2010-04-02T05:22:00.000-07:00

Den siste ukene i Ifanadiana fikk vi virkelig kjenne på hva regntida egentlig hadde å by på i regnskogen, og vi fikk erfare hva som egentlig ligger i uttrykket "å bøtte ned". Oppholdet i regnskogen skulle egentlig avsluttes med en tur til Østkysten og en av landbruksskolene i FLM (gasssisk-lhuterske kirken) Vohipeno, en skole drevet på gassisk vis, som etter ryktene visstnok skal gå veldig bra. Turen hit ble dessverre ikke mulig å gjennomføre ettersom syklonen vi hadde der for ca. 1mnd. siden hadde ødelagt hele 7 km av veien. Løsningen ble i stedet å pakke sakene, bryte opp fra Ifanadiana og regnet og sette kursen for Tombontsoa og Antsirabe igjen hvor vi nå har vært et par ukers tid.

Tiden her har bla bydd på nok en turen til Lake Tritriva, den utdødde vulkanen i nærheten av Antsirabe, som er blitt til et naturlig badebasseng. Vi har dessuten kommet godt i gang med arbeidet igjen, som for det meste har bestått i sveising og fiksing i kufjøs og grisehus. Denne uka hadde vi bare et par arbeidsdager før vi igjen reiste tilbake til DNS for å feire påsken der, det blir en ny og flott opplevelse. Klokka tre står det konsert/lovsangskveld på programmet med et av de lokale gospelkorene her i Antsirabe, ble et kort innlegg denne gangen, men får heller snart oppdatere igjen;) Riktig god og velsignet påske alle sammen!

2010-03-29T08:13:00.001-07:00

Regn, Regn og endelig sol!

2010-03-15T02:12:00.000-07:00

Da har vi vaert rundt en tre ukers tid i Ifanadiana midt i Madagaskars regnskog. De to förste ukene etter at vi kom hit var vi pä noe de kaller turnè ute i huttiheita et sted. Den förste uka var vi i en liten landsby kalt Ambohimisafy et par tre timers kjöring pä hompete afrikavei. Der bodde vi i et lite hus eid av prosjektet vi jobber i (Sofaspan). Herifra gikk vi pä turer ut i jungel og rismarker hver dag og enda lenger ut pä landsbygda; noe jeg nesten ikke trodde var mulig;) Folk bodde pä de merkeligste steder langt ute i bushen; og hvorenn vi gikk mötte vi pä mennesker som var ute ä gikk, med rissekker eller andre varer, ikke veit jeg hvor de skulle hen.. Turene gikk i ulendt terreng opp og ned over äskammene gjennom jungel, rismarker og bitte smä landsbyer hvis en kan kalle det det. Vaeret var strälende og landskapet vakkert, og da vi innimellom kom opp pä en höyde fikk vi se den fantastiske utsikten! Da vi nädde mälet for turene som som oftest var et lite jordhus hvor det bodde en familie, hadde Victor (en av arbeiderne i Sofaspan) en liten prat med folket om planter og dyrkingsmetoder. Etterä fikk vi lov til ä pröve oss litt pä gassisk plöying og harving med spade eller radrensing av ris.

Den andre turen vi var pä uken etterpä drog vi til en annen Landsby Andrangavola, hvor Sofaspan nä skal starte et nytt prosjekt. vi gikk ikke sä mye pä tur denne gangen, men var bla. med pä litt grönnsaksplanting i tillegg til ä lage kompost for kirka. När vi ikke hadde noe ä gjöre drog vi til ei lita elv i naerheten og bada og koste oss. Utover i uka blei vaeret därligere, og vi skulle snart fä se hva regntid i jungelen egentlig ville si..

Etter den siste turen vi var pä har det regnet i et sett, og vi har verken fätt vaert pä tur eller jobbet noe saerlig utendörs. Planen var egentlig at vi skulle drevet med treplanting i naerheten av prosjektbasen sist uke, men det ville visst ikke vaeret. Dermed var vi i stedet med pä dataopplaering for de ansatte, ikke saerlig givende kanskje, men det var da en opplevelse det og:) Pä fredagen skulle vi egentlig til Fianarantsoa som er en by i naerheten av Ifanadiana. Men det hadde kommet sä mye regn at elva hadde vokst halvannen meter over hovedveien, da var det bare ä dra tilbake igjen og vente pä oppholdsvaer. Det viste seg at nedbören som har kommet de siste to ukene skyldes en syklon som startet pä östkysten og passerte Ifanadiana i begynnelsen av forrige uke. Gasserne pästär at dette visstnok er helt vanlig i regntida og da synes i hvertfall jeg det er veldig merkelig at det ikke gär ann ä tenke sä langt at en kanskje hever veien et par meter ekstra. Det var jo bare snakk om en liten veistrekning pä noen hundre meter som hadde ligget under vann... Neida, det er vel ikke sä farlig. At östkysten naermest isoleres fra resten av Madagaskar ei ukes tid hvert är mä en vel bare regne med? En artig opplevelse ble det for meg i alle fall:) Omsider fikk vi förste finvaersdagen pä lenge, utrolig godt ä se sola og kjenne varmen! I dag var veien törrlagt igjen og vi kom oss helt til Fianaransoa! Det fine her nede er at när sola skinner sä törker det meste opp igjen pä et par strakser, sä nä baerer det snart tilbake til Ifanadiana og vi kan ta fatt pä treplantingen!

På flyttefot igjen

2010-02-18T13:03:00.000-08:00

Etter et langt og flott opphold på Tombontsoa, har vi i dag hatt vår siste dag der, før vi reiser til Ifanadiana og regnskogen. Vi har den siste tida hatt veldig varierte oppgaver på Tombontsoa, felles for oss alle er at vi har arbeidet ved "Fanantenana" en liten bondegård inne på Tombontsoas område. Her driver de på gassisk vis med okse og håndkraft, de har noen få melkekuer, noen geiter, griser, høns og noen rare gassiske sauer. Petter har den siste tida resteurert og fiksa ei oksekjerre ved bruket, mens jeg har lagd klauvskjæringsboks. Jentene har tatt mer del i selve undervisninga sammen med elevene, pløyd og harva på gassisk vis, spredd kompost og skåret grass til dyra med sigd. Sist uke hadde vi underholdningskveld for elever og ansatte, noe som ble stor suksess. Vi fortalte om norsk kultur og landbruk, viste bilder og sang og dansa. Selv om det var dansen vi hadde øvd minst på på forhånd, var det kanskje det elevene syntes var aller mest festlig. Vi har alle trivdes veldig godt på Tombontsoa den siste tiden, kommet litt bedre inn i elevmiljøet og blitt kjent med litt flere folk. Litt trist at vi skal reise bort også, men det skal bli godt å få oppleve noe litt annet for en tid også! Vi reiser til Fianarantsoa i morgen ettermiddag hvor vi skal være med på treplanting på lørdag, da er det nemlig internasjonal miljødag. Den markeres bla. med treplanting i tillegg til masse liv og røre i gatene. En litt merkelig og bakvendt tradisjon de også har denne dagen er at mange lufter bilen sin, kjører rundt og råner i gatene og tuter til ære for miljøet, veldig ironisk. Eller så blir det spennende å se hva en måned i regnskogen vil ha å by på, foreløpig veit vi egentlig ikke så mye om hva vi skal foreta oss, men det finner vi vel ut når vi kommer ned dit, planlegging er her som sagt et sjeldent fenomen;) Ettersom det er dårlig med internett og slikt i regnskogen så får jeg vel ikke gitt så masse lyd fra oss den neset måneden, så da får jeg bare si hei så lenge!

2010-02-06T07:30:00.000-08:00

Bilder fra de siste to ukene ved Tombontsoa:

Tombontsoa har investert i ny melkebil, vi fikk i oppdrag å isolere den.

Helene maler lokk til brønnen vi arbeidet med første tiden

Trillebårene ødelegges i et sett, da er det bare å prøve å lappe dem sammen igjen etter beste evne...

Nå er det regntid, det som betyr at gress og mais er i full vekst, godt å se at dyra har nok mat på forbrettet igjen!

En aldri så liten trillebårelur i verkstedet

Her er mølla hvor vi har holdt på med resteureriseringsarbeid den siste uka.

Silôlegginga kom litt seint i gang pga. diverse traktorer som har vært ødelagt, denne uka har de fått i stand den ene, nå er det bare to som gjenstår. Grasset er allerede kommet godt på vei, men denne uka har de endelig fått begynt.

Pløying på gassisk vis, i bakgrunnen kan en se den tre meter høye maisen som nå er klar for høsting.

Ut på tur igjen!

2010-01-23T07:38:00.000-08:00

Etter å ha jobbet et par dager på Tombontsoa etter ferien, bar det ut på tur igjen. Denne gangen sammen med to av misjonærene fra DNS, ned til Morondava på vestkysten og landbruksskolen Tsarafototra. Skolen måtte stenge i fjor, men skal etter planen opp og gå igjen til neste skoleår, som starter i juni. Skolen eide hele tre tusen daa i flotte omgivelser med rismarker, skog, fiskedam og med Baobabtrær som stod som svære monumenter rundt omkring på eiendomen.

Da vi kom til Morondava ble vi velsigna med skikkelig regnvær og de første dagene var det overskya og behagelig temperatur. Da skylaget letta etter et par dager, fikk vi kjenne hva sola hadde å by på, det var virkelig trykkende og varmt!! Planen var egentlig å være i Morondava en ukes tid, men etter å ha jobba i varmen noen dager kom vi på den fikse idèen å dra opp til Antsiarbe en dag før. Det høres kanskje rart ut, men det var utrolig herlig å komme opp fra varmen i Morondava og til regnværet og "kulda" i Antsirabe. Etter en arbeidsdag på Tombontsoa, var det atter helg. Deilig å vite at vi skal være i Antsirabe en stund fremover nå og komme litt skikkelig inn i jobben her igjen! For øyeblikket er hele Green Network samla på DNS og i morgen reiser vi alle fire til Tombontsoa, klare for en ny arbeidsuke:)

Veistandarden i Morondava er noe av det verre jeg har sett her nede, her over ei bru med noen småhuller..

To gassiske damer som er ute å drar not etter krabber og kreps...

Bilder fra landbruksskolen Tsarafototra.

Måtte jo bare ta et bilde av dette; Esel tjoret på gassisk vis. Et godt bilde på hvordan man alltid prøver å strekke seg etter det som finnes utenfor rekkevidde ;)

Baobaob vi så i Morondava... Trærne har en veldig spesiell form og kan bli mange hundre år gamle. Når høsten kommer og bladene faller av, ser det ut som trærne står på hodet, med røttene i været

Dette motivet kalles Baobab-allèen og er blitt en skikkelig turistattraksjon på Madagaskar.

Jorda her nede er vanvittig fruktbar, ofte kan de få nye trær til å vokse bare vad å putte kvister i jorda. Dette treet kalles manjok og nyttes mye til mat. To år etter planting kan trærne graves opp og røttene kokes og spises, nesten litt som potet. På Tombontsoa brukes den også i kraftfôret.

På fredag fikk vi endelig en arbeidsdag på Tombontsoa igjen, den bydde bla. på isolering av lastebil, kjøp av maissilò, vedlikehold av sementblander og en aldri så liten lastebiltur ;)

Har fått se mange flotte solnedganger ved stranda i Morondava den siste uka. I går hadde vi en regnfri dag i Antsirabe, noe som er meget sjeldent i regntida, da fikk vi nok en vakker kveldshimmel også her.

Vil avslutte med et meget vakkert motiv; Bananer i solnedgang!

2010-01-10T01:39:00.000-08:00

En smule annerledes jul...

Etter en lang men flott juleferie var det utrolig godt å komme tilbake til Antsirabe og Den Norske Skolen, nesten litt som å komme hjem. Det har vært en veldig allreight, men noe spesiell jule- og nyttårsfeireng. Kan vel ikke nekte for at tankene gikk hjem til Norge noen ganger i løpet av ferien, veldig rart å være på Madagaskar i over 40 grader + når en veit at det er snø og 20 blå der hjemme i Norge. Det blei rett og slett litt fjernt å feire jul på en strand i sommervarmen, men det var kanskje litt greit også, så blei ikke hjemlengselen for stor;) Selv om feiringen var noe spesiell og utenom det vanlige, er jeg veldig takknemlig for å ha fått lov til å oppleve det. Jeg forbinder jula veldig lett med mye stress og mas, og det er lett å henge seg opp i de feil tingene. Ved å være her nede har jeg kanskje klart å se litt lenger enn bare julekjaset og maset og til det en faktisk setter pris på ved jula, til det som faktisk betyr noe.

Tror jeg vil la noen av bildene fra ferien tale for seg denne gangen......

Noe av det første jeg gjorde når jeg kom til Touliara var å snaue av meg håret, første natta bodde vi på et nonnekloster uten vifte og aircondition, det ble litt for varmt når det var vindstille og nærmere 40 grader +. Litt synd at jeg ikke hadde tilgang på annet enn barberhøvel, ble vel kanskje i korteste laget...

Solnedgang ved havet....

Et av stedene vi drog til hadde var det så dårlig vei at vi måtte ta båt, siden det var så langgrundt tok vi oksekjerre ut til båten.

Fiskebåter var det flusst av langs kysten. Det var stort sett fiske og turisme folk livnærte seg på der nede, og under krisa som nå lenge har herjet her har det vært heller dårlig med turisme..

Noen landskapsbilder fra kjøreturen...

Togtur fra Manakara til Fianarantsoa

Fjelltur i Tsalofjella

2009-12-28T00:23:00.001-08:00

Hei hå så var det omsider jul igjen.....
Da var plutselig jula over i år igjen. Det har vært en flott jul, men også noe uvanlig kan man trygt si. Vi har til nå vært på et flott lite sted kalt Anakao, en liten sjarmerende fiskelandsby litt sør for Touliara. Dagene har vært fyllt med bading, soling, volleyball og dykking. Det er så som så med internett og telefondekning her nede, så veit ikke når jeg får det igjen. Derfor vil jeg med dette ønske allle en fortsatt god jul og et riktig godt nyttår! Hilsen Olve og Petter.

2009-12-11T23:49:00.000-08:00

Nandeha nividy mololo any Manandona isanandro aho!
Sist søndag var det plutselig tomt for grass på jordene på Tombontsoa, kuene gikk dermed inn i en liten fasteperiode. Først på mandag samlet lærerne seg for å finne en løsning på problemet. Planlegging er et nokså ukjent begrep her nede i de fleste sammenhenger.

Det gikk rykte om at rishøstingen var i gang i Manandona, en liten lansby sør for Tombontsoa. Det eneste fôret som synes å kunne oppdrives i nærheten, så ut til å være nettopp denne halmen, og det ble dermed løsningen på problemet. Denne uka har derfor vært fylt med kjøring frem og tilbake til Manandona for å prøve å skaffe fôr til de rundt 80 melkekyr i tillegg til kviger og kalver. Det er ikke rare fôret, knapt nok vomfyll, men de er inne i vanskelige tider ved Tombontsoa. Silôberegningene slo feil og grasavlingene har vært dårlige. Heldigvis er regntida nå kommet slik at de snart igjen vil kunne høste gras på egne jorder.

Omkring tre mil sør for Tombontsoa ligger den frodig lille perlen Manandona. Fremkomstmiddelet var en sliten liten Mercedes lastebil og sjåføren, Daniel en livlig kar med humoren på rette plassen, så vi har hatt noen riktig trivelige turer. Der vi tuslet avgårde i 30-40km/t ble det nok av tid til å nyte de flotte omgivelsene også. Med oss på vegen kjøpte vi inn masse banan og letchi så vi riktig storkoste oss gjorde vi. Petter har dessverre vært sengeliggende med influensa hele uka og har bare måtte tatt det med ro stakkar..

Ut på tur aldri sur:)

På vegen møtte vi deltakere i Tour de Mada, vazaha i tet;)

Det frodige vakre Manandona.....

Halmen kom fra tørrlandsris, minner om korn, men trenger litt mer vann enn vi er vant med..

Selve treskingen foregikk ved at man slo bunter av rishalm mot en tømmerstokk på bakken. Når treskinga var ferdig feide man risen sammen og hadde den i sekker, det var overraskende effektivt faktisk...

Rishalmen som lå utenfor kjørbar veg, måtte bindes sammen i bunter og bæres...

Sjåføren Daniel på toppen av molololasset(halm på gassisk)

2009-12-04T12:08:00.000-08:00

Fredagskos rundt adventsbålet

Da var nok en arbeidsuke på Tombontsoa over, utrolig hvordan tiden flyr avsted... Det nye av uka er at vi har etablert oss i eget hus etter å ha bodd på internatet i tre uker, litt godt å ha noe for seg selv også må jeg ærlig inrømme, har nok fått min porsjon internatliv etter tre år på internatskole... Deilig å kunne sove i en seng som også er lang nok da;)

Selv om Moiene nå har reist hjem har det ikke vært mangel på arbeid, mer enn nok å henge fingra i, og det ser lyst ut med tanke på tiden fremover også! Utenom arbeidstiden sitter vi stort sett å slapper av til julemusikk, leser, spiller spill, har besøk av venner og koser oss! Neste uke skal jeg få laget en adventskrans av noe slag også har jeg tenkt, og hvem veit, kanskje vi får til litt adventsstemning her på Madagaskar også etterhvert.... Etter å ha fiksa opp ei forfallen liten smie på verkstedet i dag, fyrte vi opp, måtte jo forsikre oss om at den funka tenkte vi;) Egentlig var det nok lengselen etter litt bålkos som dreiv oss mest tror jeg, uten å tenke særlig over det blei vi sittende rundt den lille smia og kikke i flammene en times tid. Rart hvordan freden og roen senker seg og tida flyr når en sitte slik å bare kikker inn i flammene...

Vårt nye hjem!

Av treskeren vi begynte å demontere første uka, er det nå bla. blitt laget søplekasse og feiebrett, det er i alle fall tanken bak, hva det faktisk ser ut som er jo en annen sak:)

Petter har jobba med systematisering på lageret uka som har gått, her foran den nye verktøytavla med verkstedlærlingen Lala

Boniteten ser nå i hvertfall ut til å være god her på Madagaskar!

2009-11-29T22:50:00.001-08:00

Jeg kan puste lettet ut...
I dag var jeg hos legen og fikk resultatet etter prøvene. Jeg fikk et brev av legen, det var på fransk, så det var ikke mye jeg forstod. Da jeg senere fikk det oversatt, viste det seg at prøvene var negative. Jeg kan puste lettet ut, ingen amøber! Da gjelder det bare å holde seg unna tvilsom salat fremover;) Magen er også blitt mye bedre, kanskje det bare var psykisk... Nå reiser jeg tilbake til Tombontsoa, klar for en ny uke!

2009-11-27T23:07:00.000-08:00

På flyttefot igjen...
Etter tre uker på et av internatrommene på Tombontsoa, med nudler og pasta tre ganger til dagen var jeg og Petter enige om at vi hadde hatt det både vel og bra, men at det nå skulle bli godt å få sitt eget hus og hushjelp atpåtil. Brødrene Moi som vi nå har jobbet med i tre uker, drog i går tilbake til Norge etter vel utført oppdrag ved Tombontsoa. Det var delte følelser ved deres hjemreise. Tiden med Moiene har vært veldig lærerik, samtidig som vi har hatt hyggelig selskap og arbeidskolleger. Samtidig føler jeg meg veldig klar for å bare ha gassere rundt meg en tid. Helt siden vi kom til Madagaskar har vi alltid hatt norske rundt oss. Det skal nå bli godt å overlates mer eller mindre til seg selv, gasserne og språket ikke minst. Har da fått brukt Gassisken mer og mer, men har samtidig alltid hatt mulighet til å kommunisere med mange norske, og det er jo fort gjort:)

Denne uka fikk jeg og Petter være med på lærermøte ved Tombontsoa, det var veldig interressant. Der gikk vi gjennom ting som må taes tak i ved bruket, det ser ut til at vi i alle fall skal slippe å kjede oss i tiden som kommer, og det er jo bra. Planen fremover er i grove trekk å være mest med på de to avdelingene vi hittil også har arbeidet ved, nemlig verkstedet og fjøset. I fjøset er det nok av ting å ta tak i og utbedre på sin side, mens det også er bruk for mye hjelp til sveising, skruing og fiksing på verkstedet, noe som passer oss utmerket. Per i dag renner landet fra møkkalagerene og ut i intet, samtidig som det brukes mye penger til kunstgjødsel ved Tombontsoa. Dette er en ressurs som burde vært nyttiggjort på annen måte enn grøftefyll! Vi har lekt litt med tanken på planlegging av gjødselkummer for landet fra ku- og grisehus ved skolen, så vi får se hva det blir tid og kunnskap til etterhvert, men dette er et prosjekt jeg tror kunne vært meget spennende og lærerikt å være med på! I uka som har gått har vi blant annet gjort siste finpuss på pasteuriseringsanlegget, skrudd og fiksa på maskiner mens brønnen fullføres i denne stund. Hittil har helsa også holdt seg ovverraskende bra, men den siste uka har det vært noen rare lyder fra magen, og forskjellen på det som har kommet ut foran og bak, merkverdig liten, null motstand:) Har hørt at det er mye amøber ute å gå for tiden, så da er det dumt å ta noen sjanser tenkte jeg, noe som resulterte i legebesøk. Svaret får jeg på mandag, så frem til da får jeg bare slappe av, ta livet med ro og vente i spenning:)

Da var endelig pasteuriseringsanlegget ferdig og klart for testing

Betongblanding til brønnen. Blandingene ble tømt på bakken for siden å spas opp i bøtter som ble firet en og en ned til forskalinga. Det var mange arbeidere i sving, så jobben gikk utrolig nok radig.

Forrige uke....

I går ble siste ringen ferdig, nå er det bare montering av pumpa som gjenstår

Petter i sving med lagerbytte på tilhengerhjul

På grunn av lite regn, har det tatt uvanlig lang tid før grashøstinga kom i gang i år, slik ble matproblemet løst en gang i forrige uke; alle kvigene ut på luftetur:)

Endelig kom grashøstinga i gang. Foret høstes direkte dag for dag og kjøres til dyra. I februar er maisen forhåpentlig høsteklar, denne er det som legger silogrunnlaget.

En gjeter ute på tur i Antsirabe for å beite med geitene sine

På mandagen fikk jeg tatt en tur opp på vanntårnet, en fantastisk utsikt....

Kufjøset fra fugleperspektiv;)

2009-11-21T23:07:00.000-08:00

Andrano Manga (blåfuglvannet)
På lørdags morgen stod vi opp i 6 tida og gjorde oss klare for tur. Rolf og Ole som er ansvarlige for brønn- og pasteuriseringsannlegget, hadde blitt spurt om ikke de ville være med å besøke et prosjekt kalt Blåfuglvannet. Da jeg og Petter ble spurt om ikke vi ville være med på turen takket vi selvfølgelig ja til det. Kjøreturen var på omlag tre timer i retning Morondava, vest for Antsirabe til et sted kalt Andasimafana. Det var overraskende bra vei dit, men utrolig svingete, allikevel gikk det unna i et utrolig tempo. Ofte hadde vi nok med å holde oss fast og se fremover på veien for ikke å bli dårlige, men vi fikk da også med oss mye av den fantastiske utsikten og naturen innimellom. Vi snodde oss oppover og nedover og sikk sakk hele veien, det er ikke snakk om å rette ut veiene her nede, de følger de naturlige formasjonene i landskapet:)

Omsider kom vi frem til Blåfuglsenteret som også kalles Tvillinghuset. Husene her ble bygget med de første pengene prosjektet samlet inn. Etterhvert har prosjektet klart å bygge opp hele 4 landsbyer i nærområdet. Tanken bak er det en misjonær ved navn Enok som står for, som kom til Madagaskar i 1960. Da han kom hit skjønte han snart at menneskene her trengte mat, klær og livsgrunnlag, like mye som de trengte å kjenne evangeliet. Dette førte til at Enok grunnla Blåfuglvannet, samlet inn de første pengene til prosjektet og kjøpte inn landområder, som nå gir nærmere 600 fattige mennesker liv på Madagaskar.

Etter litt kaffe og kake satte vi oss inn i Landroverene igjen og satte kursen for landsbyene. Til den nærmeste var det omlag en halvtimes kjøring på skikkelig Afrikavei gjennom en elv og greier. Landrover med firehjulstrekk og sperre var et minstekrav for å ta seg fram på denne veien, en utrolig artig opplevelse. Plutselig dukket den første landsbyen opp langsetter kjerreveien, midt ute i ødemarka. Folket flokket seg rundt oss da vi kjørte inn i landsbyen, de voksne hilste høflig, mens barna først stod litt på avstand og kikket sjenert. Da Petter drog frem kameraet, knipset noen bilder og viste til barna, var sjenansen plutselig helt borte, alle flokket seg rundt Petter og kameraet mens de pekte og lo. Etter et kort besøk drog vi videre til en av de andre landsbyene som lå et lite stykke unna, før vi returnerte. De fire landsbyene lå nært inntil hverandre i vanvittig flotte omgivelser i høylandet. Det var utrolig å se hva prosjektet hadde klart å få til, med både barne- og ungdomsskoler og egne kirker.

Grunnleggeren Enok døde på tragisk vis på jobb i en trafikkulykke oktober 99, men prosjektet hans lever fortsatt i beste velgående. Fantastisk å se hvor mye en ildsjel har klart å dra igang og betydd for så mange mennseker.

(Kameraet mitt måtte selvfølgelig gå tomt for strøm på turen, men bilder kan sees på bloggen til Petter;)

2009-11-14T23:35:00.000-08:00

Et kapittel er slutt, et nytt har begynt...
Plutselig var tiden her da vi skulle forlate Den Norske Skolen og de andre «Haldingene». Lørdag forrige uke satte Helene og Miriam kursen for Ifanadiana, mens Merethe og Maria drog til Tana på Søndagen. Litt rart var det å skulle skilles etter å ha bodd sammen en måneds tid, samtidig som jeg så veldig frem til å komme igang med arbeidet.

På søndagen fikk jeg plutselig en telefon om at det var endring i planene, vi måtte pakke og komme oss av gårde til Tombontsoa så fort som mulig. Planen var å reise mandag morgen, men hvem har vel hørt om planlegging i afrika:)

Da vi kom frem blei vi møtt av husmor på internatet som hadde gjort klar et åttemannsrom på internatet for meg og Petter. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle få et eget hus litt for seg selv, men det blir visst seinere. Noe jeg har lært under mitt Madagaskar opphold så langt er at fleksibilitet er en nødvendighet! Det var en trivelig liten hybel de hadde stellt istand for meg og Petter, med egen dusj og do, og etterhvert til og med gasskomfyr og kjøleskap og greier. Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det være at senga mi var en halvmeter for kort, men jeg har hørt det bare skal være sundt å ligge i fosterstilling;)

Mandag morgen startet med en felles morgensamling for alle elevene kl. 7, med flott lovsang, en liten andakt og litt praktisk info. Fikk med oss såpass at det var snakk om noe besøk fra Norge:) Etter å ha vært en tur i Antsirabe for å kjøpe inn litt mat og andre nødvendigheter, var vi på mølla og fikk en liten innføring i det daglige arbeidet og prosessen der.

Neste dag blei vi satt i sving av en nordmann ved navn Rolf som hadde startet noen prosjekter ved skolen. Han skal være på Tombontsoa noen uker nå for å få satt opp et pasteuriseringsannlegg for melk og støpe en ny brønn. Han har visst lang erfaring på området og har gravd blant annet 40 brønner over en treårsperiode rundt om i Afrika. Han er en jærbu med stor entussiasme og arbeidslyst! Tirsdagen og onsdagen feiet og systematiserte vi et delelager i verkstedet etter beste evne. Resten av uka gikk med til å demontere en gammel tresker samt forberedelser til brønnprosjektet. Støpinga skulle egentlig ha starta på torsdag, men ettersom sementblanderen viste seg å ikke ha noen motor, så måtte det hele forskyves til lørdagen.

Den første uka ved Tombontsoa er plutselig over. Det har vært utrolig spennende og lærrerikt og jeg ser allerede frem til en ny uke!! I helga har jeg og Petter reist tilbake
til Den Norske Skolen som bare ligger en ti minutters kjøring fra skolen med buss. Godt å komme hit å senke skuldrene å få slappet skikkelig av! Vi er enige om at dette nesten blir å kunne sees på som å reise hjem i helga her nede:)

Her er noen bilder fra hybelen vi har fått. Petter sitter i den delen vi nytter som både soverom, stue og kjøkken. Springen brukes aktivt om morgenen for å sikre oss vann for dagen. Det blir nemlig borte fra kl.9-18;) Måtte bare ta et bilde av den store pulverkaffeboksen vi kjøpte, den skulle holde en stund;)

Her er vi i full sving på mølla... Petter sitter å hakker opp peanuttkaker til bruk i kraftfôret, mens jeg syr igjen de ferdige sekkene.

Lagerrengjøring i verkstedet....

Da var verkstedet feiet rent og systematisert etter beste evne;)

Her er gutta som har gravd ut den 14meter dype brønnen for hånd. HMS`en er det så som så med her nede, men de har lang erfaring og alt har gått bra så langt...

Her planlegges vider gang i arbeidet med brønnforskalinga. Slik ble resultatet...

Petter i full gang med demontering av tresker...

Innimellom blei det tid til å kikke litt rundt på bruket, det var en som syntes det var stas da vi fant ut at det var grisehus på bruket;)

Melka her tappes og pakkes i slike plastposer før de transporteres til markedet for salg. Legg merke til motivet på posene...

De har et veldig allreight kufjøs her nede, og det er ikke hvilken som helst kurase de har heller, reinrasa NRF (Norsk Rødt Fe) veldig stilig!

2009-11-02T04:47:00.000-08:00

Gudstjeneste i høyfjellet
I går var det duket for utegudstjeneste på hytta til NMS sjefen her på Madagaskar, som en avslutning på misjonærsamlinga. Planen var å dra halv ni og starte gudstjenesten kl 10, men vi kom ikke i vei før klokka var ni, og to-tre timer senere var vi fremme ved hytta. Begynner å trives godt med det avslappede forholdet man har til tida her nede nå, selv om det også kan skape litt frustrasjon av og til. Det var igrunn ikke lange strekningen vi kjørte, det var vel heller veistandarden som var årsaken til til tidsbruken. Godt er det at misjonærene her nede er så velutstyrt med biler:) Det var igrunn bare fint at det gikk litt smått, da fikk vi jo bare opplevd desto mer. Mot slutten steg vi nokså mye, og vi endte opp på hytta godt over 2000 m.o.h. Tror aldri jeg har vært med å feire gudstjeneste på den høyden før, så det var jo en opplevelse i seg selv. Til vår store skuffelse begynte det dessverre å regne og tordne da vi nærmet oss toppen, kaldt og surt var det også, så vi fant ut at det var best å ta gudstjenesten innendørs. Det var litt skuff, men det var en virkelig flott opplevelse å sitte inne i hytta å lovsynge og høre på preken til lynskjær, tordendrønn og regnet som trommet på taket.

Etter gudstjenesten spiste vi en bedre middag etterfulgt av kaffe og kake, skikkelig luksus!! Etter å ha trukket litt friskluft og beveget litt på oss bar det på hjemveien igjen, det gikk unna. Vi hoppet og spratt som noen popcorn i baksetene jeg, Petter, Kjetil og Kjell, der vi raste nedover kjerreveien. «Vel» tilbake på DNS kan jeg ikke legge skjul på at vi alle var en smule shakey;) Det var fantastisk å komme opp i høyden i dag! Så flott var det at jeg et lite øyeblikk nesten fikk følelsen av å være i den norske fjellheimen:)

Misjonærene her nede har virkelig solide og flotte biler, nesten litt råflott tenkte jeg i starten, men etterhvert forstod jeg hvorfor.....

Her ser vi en kjerremaker i sving...

Langs vegen møtte vi ofte på folk som gikk og bar
på kvist.

Utsikten ble fantastisk etterhvert som vi kom oppover i høyden. For å kunne dyrke ris bygges disse terassene, slik at plantene kan stå i vannbad. Vannet ledes i en bekk inn i toppen og nedover i trappesystemet etterhvert som nivåene fylles opp med vann, smart og samtidig vanvittig flott å se på!

Flere steder så vi folk som stod og lagde kull, fo deretter å frakte svære lass med kullsekker nedover den humpete veien.

Den gassiske traktoren...

Plutselig kom vi til noen store jorder, høyt oppe i fjellet. Det viste seg at det var den tidligere presidenten som hadde kjøpt seg litt jord. Utstyret hadde han også i orden....

Vi var ikke helt forberedt på at det var så kaldt oppe i høylandet, heldigvis så vi fikk lånt oss noe klær oppe på hytta:)

Dette kledde du Petter;)

Endelig kom vi frem til "hytta", eller huset er vel kanskje mer passende. Bygget var i flott lavastein i likhet med resten av landsbyen som lå der oppe.

Det ble til og med tid til litt tauhopping før vi vendte hjemover...

2009-10-30T13:56:00.000-07:00

Opplevelsene tar ikke slutt...
De siste ukene har hatt mye å by på. Selvfølgelig har vi prøvd å lære litt mere gassisk, men i tillegg har vi bla. vært besøk på Tombontsoa, på blindeskole, døveskole og barnehjem her i Antsirabe.

Det var mandag for halvannen uke siden at vi tok turen til landbruksskolen for å få en liten omvisning. En lærerne ved skolen, Renè viste oss rundt på bruket. Han hadde faktisk studert i Norge tidligere og snakket fortsatt litt Norsk (i likhet med flere av de andre lærerne der). Utrolig artig å være tilbake på Tombontsoa, var akkurat slik jeg husket det fra sist. Veldig godt å endelig få se litt skikkelig landbruk igjen. Tombontsoa er vel kanskje et av de brukene som kan minne mest om et norsk gårdsbruk her nede, noe som henger sammen med at skolen har hatt et nært samarbeid med Norge. Under omvisningen fikk vi blant annet se fjøs, med reinrasa NRF(norsk rødt fe) som er et av resultatene av samarbeidet. Ellers hadde de egen mølle der de produserte kraftfôr til både eget bruk og for salg. Grisehus, plansilô og traktorer var andre «severdigheter» skolen hadde å by på. Kjenner jeg virkelig ser frem til å begynne å jobbe her, det kommer til å bli veldig stas!

Har som sagt også vært på besøk på blinde- og døveskole og barnehjem den siste tiden. Det er veldig håpefult å se at det finnes slike tilbud også her på Madagaskar, selv om behovet ikke på langtnær er dekket ennå. Det var nok besøket på blindeskolen som gjorde mest inntrykk. Kan virkelig ikke forestille meg hvordan det vil være å leve tilværelsen i mørke. Samtidig som det var veldig trist å se alle de blinde og døve barna, var det på samme tid utrolig givende, og det fikk meg virkelig til å føle meg takknemlig. Det er jammen ingen selvfølge å bli født med alle sansene i behold. Det å se disse barna sitte på skolebenken, med stor iver suge til seg lærdom, og med et stort velsigna smil om munnen gav meg en tankevekker. Hvor lett lar vi ikke fokuset vårt være på negativitet og ting som er vanskelig. Så mye tid vi bruker på unødvendig stress og bekymring, og lar det ta overhånd. Vi som virkelig har stor grunn til å glede oss over livet på alle mulige måter. Hvorfor finner en ikke den samme gleden og iveren i den Norske skole? Du verden hvor mye vi har å lære av disse barna!!

De tre siste dagene har vi deltatt på den årlige misjonærsamlinga her på DNS, med flott forkynnelse, bønn, lovsang og trivelig samvær med alle misjonærene. Det hele skal rundes av med nordmannsforbunsfest i morgen kveld (de feirer for øvrig 100års jubileum i år) og friluftsgudstjeneste på søndag, det ser jeg veldig frem til!

Fotballspill på barnehjemmet, vazaha mot røkk, vi blei knust av barna:)

Regntida nærmer seg med stormskritt nå, de første skurene har kommet allerede, gassisk regnvær er ikke noe tull! Heldigvis går de over like raskt som de kommer!

Utrolig stilig vinkel på månen her nede:)

Solnedgangene her nede tar virkelig kaka, og de blir bare flottere og flottere for hver dag!

2009-10-20T08:56:00.000-07:00

En herlig søndag...
Stod opp kl.5 i dag og spiste frokost med Merethe og Maria. Har ikke akkurat for vane å gjøre det på søndager, men vi hadde planlagt å gå på morgengudstjeneste kl.6 for å prøve noe nytt:) De har nemlig gudstjeneste tre ganger i samma kirken her i Antsirabe på søndager. Litt flere kirkegjengere her på Madagaskar i forhold til Norge kan du si... Kirka rommet ikke mindre enn ca.1500 mennesker, det vil si rundt 5000 hver søndag. På vei til kirka, var det fullt av liv i gatene, ikke bare folk som skulle til kirken, men vanlige folk som svirret i alle retninger. Utrolig artig å se, ikke et veldig vanlig fenomen hjemme tidlig en søndags morgen det heller... Vel framme ved kirka, gikk vi og satte oss helt forrerst oppe på galeriet. Vi tenkte det var kjekt både med tanke på utsikten, og greit i tilfelle vi skulle få behov for litt frisk luft og en beinstrekk i løpet av gudstjenesten. Gassiske gudstjenester kan gjerne dra ut i en tre timer pluss, noe som kan bli noe langvarig for en statskirkegjenger.

Jeg, Maria og Merethe satt på første rad helt for oss selv, mens alle radene bakover var forholdsvis stappa av jevnaldrede unge gassiske gutter og jenter. Tenkte ikke noe særlig over det, før de plutselig midt under gudstjenesten reiste seg og drog i gang lovsangsang av full hals. Da skjønte vi plutselig at vi hadde satt oss på plassen til koret... Når sangen begynte snudde hele kirka seg og kikka opp på oss tre hvitingene som satt noe pinlig berørt på første rad. Vi klarte ikke holde latteren tilbake der vi satt, men prøvde å skjule det så godt vi kunne:) Etterhvert var det rett og slett bare helt fantastisk å sitte der som nærmeste tilskuere å nyte den himmelske korsangen!

Etter offringa sneik vi oss stille og forsiktig ut av kirka og gikk hjem. Vi hadde nemlig planlagt å sykle til Tritriva, en utdødd vulkan som med tiden er blitt fyllt med klart, friskt vann. Vi hadde dermed en lang sykkeltur forran oss, så vi tenkte det var greit å komme i gang før sola blei for intens. Petter blei dessverre ikke med på turen fordi han var syk, så da blei det bare meg og jentene. Etter å ha spist litt, pakka ferdig, handla og fiksa litt på syklene så bar det i vei... Sykklene var ikke helt i tipp topp stand, med mangel av både gir og bremser, men fremover gikk det da, om ikke i superfart:) Utrolig allright å ta turen på sykkel. Da kommer en så mye tettere innpå både naturen, folk og fe, lukter og andre inntrykk, og så får en ikke minst litt trim:) At det gikk litt sakte var egentlig bare bra, for da får en med seg så mye mer. Etter 21 lange km med svette og melkesyre, og med ei skinke som hadde fått skikkelig juling på den hompete landeveien, var utrolig godt å ta seg en dukkert i det grønne klare vulkanvannet:) Etterpå spiste vi en bedre lunsj før vi tok en siste avkjøling.Da klokka nærmet seg fire gikk vi opp til toppen av vulkanen og tok noen bilder av den flotte utsikten, før vi begynte på hjemturen. Nå var det omtrent bare nedover og det begynte å bli litt svalt, så det gikk så det suste:)

Det smakte herlig med en varm dusj og rundstykker til kvelds da vi kom frem til skolen. Vi rakk akkurat frem før mørket la seg. Jeg og Petter avslutta dagen med en skikkelig Actionfilm, etter at jentene hadde køya. En herlig søndag!!!!

Jeg og Maria på vei til kirken, kunne nesten sett ut som første skoledag..

Etter litt pakking og fiksing av sykler, kom vi da oss omsider i vei, strålende vær og humøret på topp!

De fleste syklene var litt lekk, så da var det kjekt at det var små "Sykkelfiks" stasjoner langsetter veien, de blei flittig bruk.

Nok en luftfylling...

Mens vi syklet kom det barn løpende mot oss fra alle kanter og ropte "vazaha, vazaha"(hviting, hviting), og da vi ropte "salama" tilbake, (som betyr hei på gassisk) blei de helt i ekstase. Ekstra stas var det når vi stoppet og tok bilder av dem, de stillte mer enn gjerne opp foran kameraet.

Måtte ha noen drikkepauser og småraster underveis.

Jammen fikk vi ikke se en traktor på vei opp til vulkanen også;)

Her hadde vi syklet mange kilometer fra hovedveien, men også her var det mange som bodde, og livnærte seg på landbruk. Så ut til å være et veldig frodig og grønt område, med både ris, korn og grønnsaksdyrking...

Endelig kom vulkanen til syne:)

Det krydde av firfisler og gekkoer nede i krateret.

Gruppebilde ved Lake Tritriva

Endelig kunne vi kjøle oss ned i det herlige vannet, etter en lang og varm tur.

Et forfriskende bad var det...

Rigging av kamerastativ på toppen av krateret...

Turister..... :)

Etter x antall bilder kom vi da oss omsider hjemover...

Solnedgangen kom mens vi ennå hadde et godt stykke igjen, og da er det ikke lenge før mørten kommer. Måtte jo bare ta seg tid til å stoppe og knipse noen bilder av dette...

Vel fremme til deilig kveldsmat, akkurat før mørket la seg:)

2009-10-15T12:13:00.000-07:00

Heisann sveisann:)
Har vært i Antsirabe noen dager nå, og jeg trives bare bedre og bedre for hver dag som går. Bor på den norske skolen sammen med resten av haldstudentene og endel andre norske misjonærer, så det er veldig trivelig. Deilig å komme bort fra Antananarivo og storbylivet, det kan fort bli for mye for en bonde fra landet. Det er mye mer landlig her i Antsirabe, selv om vi fortsatt er i byen. Også er det ikke så stappa med folk her, vi slipper for eksempel at folk går og valser rundt i intimsona vår når man går i byen, og det er litt avslappende:) Det eneste negative med stedet, er at det er veldig mye selgere og tigger her i byen. Det er ikke mulig å gå seg en liten tur utenfor skolen uten at noen henger på deg som klegger for å selge varene sine, eller ber om penger. Merker at det tar på bare å måtte forholde seg til det hele tiden. Verst av alt er det at mange av tiggerne her nede er barn, det er en kultur for at mødrene sender ut ungene sine for å tigge, rett og slett fordi det er mer effektivt. Det gir deg virkelig en støkk når småbarn helt ned i 2-3 års alderen strekker ut hånda og ber om en slant når du går forbi.

Når det kommer til hva vi bedriver tiden med her, så går mye av den med til å lære gassisk. Utrolig artig, men samtidig veldig utfordrende. Godt at vi er så mange sammen som kan hjelpe hverandre, og ikke minst at vi har en så dyktig lærer. Han er flink til å lære bort, og alltid blid og hyggelig:) Det har vært et heidundranes tordenvær her de to siste kveldene med vanvittig flotte lynskjær og skrall over himmelen. Veldig kjekt at det dårlige været alltid kommer om kvelden når det er mørk, da er det kos å sitte inne å drikke kaffe, spille kort og prate, mens regnet trommer på taket!!

Huset jeg bor i på DNS

Flott volleyballbane på tunet som blir flittig brukt:)

Elegant smæsh av Petter!!

Dreamteamet!

Har en innhegning med to artige og agresive skilpadder på tunet...

Gassisk ku...

Godt at det er muligheter for høstjakt også i Madagaskar;)

2009-10-11T13:20:00.000-07:00

Heisann Folkens!
Da har det plutselig gått over ei uke siden vi landa her på solskinnsøya, helt utrolig! Har hatt ei helt knall uke i hovedstaden. Da vi ankomm Tana drog vi til NMS sitt hovedkvarter i sentrum av byen. En stille og fredelig perle med god utsikt over byen. Det bodde også endel norske misjonærer inne på området, så jeg fikk nesten følelsen av å være tilbake i Norge. Levde et par dager her i sus og dus. Nesten som å være på hotell, fikk flotte rom og matservering og greier:) Har fått en utrolig hyggelig kontaktperson her, vi kaller Mr. Antenaina. Han har kjørt rundt på oss hele uka, både på omvisning i hovedstaden, til zoo og hele pakka. Han er en utrolig blid og trivelig kar! På søndagen tok han oss også med på gassisk gudstjeneste, som var en veldig spennende, men noe langdryg opplevelse:) Etter et par-tre dager på NMS senteret drog vi til et ungdomssenter i utkanten av byen til et oråde kalt Sabnam. Der møtte vi igjen de andre Haldstudentene fra Connect. Her har vi blant annet hatt et introduksjonskurs i gassisk kultur, religion, litt språk, samt praktiske ting som å handle på markedet og å ta bussen. Utenom undervisninga, har vi brukt tiden på å prøve ut litt gassisk matlaging, slappe av og vi har endelig fått spilt volley igjen!

I dag pakket vi sakene og satte kursen mot Antsirabe, som ligger ca. tre timer sør for hovedstaden. Vi ankom Den Norske Skolen i kveldinga, godt å være tilbake på kjente trakter. Her skal alle 8 være samlet de neste fire ukene for å lære gassisk, det gleder vi oss til!

Både godt og litt rart å være tilbake på Madagaskar. Her går alt i Malagasy time som de kaller det, noe som er usedvanlig avslappende og behagelig. Har flotte dager her på øya, men de flyr av sted, noe som vel bare er et godt tegn! Håper alt står fortsatt bare bra til der hjemme i Norge, og med alle Halstudenter der ute!

2009-09-29T14:08:00.000-07:00

Da har omsider også jeg somla meg til å lage en blogg :) Tenkte det kunne være kjekt i og med at jeg snart reiser til Madagaskar. Da kan folk følge med på hva jeg driver her på bloggen, da veit du i stedet for at jeg må maile hver enkelt. Kjekt for dere, og veldig lettvint og greit for meg:) Hvis du lurer på hva for noe rart jeg driver med, så kan du bare stikke innom her, så finner du det forhåpentlig vis ut. Da gjennstår det bare å finne ut om nettverket på Madagaskar funker, så får du vel forhåpentligvis snart en oppdatering;) Reiser på fredagsmorran, og jeg gleder meg som en liten unge!!