Jeg kan puste lettet ut...
I dag var jeg hos legen og fikk resultatet etter prøvene. Jeg fikk et brev av legen, det var på fransk, så det var ikke mye jeg forstod. Da jeg senere fikk det oversatt, viste det seg at prøvene var negative. Jeg kan puste lettet ut, ingen amøber! Da gjelder det bare å holde seg unna tvilsom salat fremover;) Magen er også blitt mye bedre, kanskje det bare var psykisk... Nå reiser jeg tilbake til Tombontsoa, klar for en ny uke!
søndag 29. november 2009
fredag 27. november 2009
På flyttefot igjen...
Etter tre uker på et av internatrommene på Tombontsoa, med nudler og pasta tre ganger til dagen var jeg og Petter enige om at vi hadde hatt det både vel og bra, men at det nå skulle bli godt å få sitt eget hus og hushjelp atpåtil. Brødrene Moi som vi nå har jobbet med i tre uker, drog i går tilbake til Norge etter vel utført oppdrag ved Tombontsoa. Det var delte følelser ved deres hjemreise. Tiden med Moiene har vært veldig lærerik, samtidig som vi har hatt hyggelig selskap og arbeidskolleger. Samtidig føler jeg meg veldig klar for å bare ha gassere rundt meg en tid. Helt siden vi kom til Madagaskar har vi alltid hatt norske rundt oss. Det skal nå bli godt å overlates mer eller mindre til seg selv, gasserne og språket ikke minst. Har da fått brukt Gassisken mer og mer, men har samtidig alltid hatt mulighet til å kommunisere med mange norske, og det er jo fort gjort:)
Denne uka fikk jeg og Petter være med på lærermøte ved Tombontsoa, det var veldig interressant. Der gikk vi gjennom ting som må taes tak i ved bruket, det ser ut til at vi i alle fall skal slippe å kjede oss i tiden som kommer, og det er jo bra. Planen fremover er i grove trekk å være mest med på de to avdelingene vi hittil også har arbeidet ved, nemlig verkstedet og fjøset. I fjøset er det nok av ting å ta tak i og utbedre på sin side, mens det også er bruk for mye hjelp til sveising, skruing og fiksing på verkstedet, noe som passer oss utmerket. Per i dag renner landet fra møkkalagerene og ut i intet, samtidig som det brukes mye penger til kunstgjødsel ved Tombontsoa. Dette er en ressurs som burde vært nyttiggjort på annen måte enn grøftefyll! Vi har lekt litt med tanken på planlegging av gjødselkummer for landet fra ku- og grisehus ved skolen, så vi får se hva det blir tid og kunnskap til etterhvert, men dette er et prosjekt jeg tror kunne vært meget spennende og lærerikt å være med på! I uka som har gått har vi blant annet gjort siste finpuss på pasteuriseringsanlegget, skrudd og fiksa på maskiner mens brønnen fullføres i denne stund. Hittil har helsa også holdt seg ovverraskende bra, men den siste uka har det vært noen rare lyder fra magen, og forskjellen på det som har kommet ut foran og bak, merkverdig liten, null motstand:) Har hørt at det er mye amøber ute å gå for tiden, så da er det dumt å ta noen sjanser tenkte jeg, noe som resulterte i legebesøk. Svaret får jeg på mandag, så frem til da får jeg bare slappe av, ta livet med ro og vente i spenning:)
Betongblanding til brønnen. Blandingene ble tømt på bakken for siden å spas opp i bøtter som ble firet en og en ned til forskalinga. Det var mange arbeidere i sving, så jobben gikk utrolig nok radig.
Kufjøset fra fugleperspektiv;)
Etter tre uker på et av internatrommene på Tombontsoa, med nudler og pasta tre ganger til dagen var jeg og Petter enige om at vi hadde hatt det både vel og bra, men at det nå skulle bli godt å få sitt eget hus og hushjelp atpåtil. Brødrene Moi som vi nå har jobbet med i tre uker, drog i går tilbake til Norge etter vel utført oppdrag ved Tombontsoa. Det var delte følelser ved deres hjemreise. Tiden med Moiene har vært veldig lærerik, samtidig som vi har hatt hyggelig selskap og arbeidskolleger. Samtidig føler jeg meg veldig klar for å bare ha gassere rundt meg en tid. Helt siden vi kom til Madagaskar har vi alltid hatt norske rundt oss. Det skal nå bli godt å overlates mer eller mindre til seg selv, gasserne og språket ikke minst. Har da fått brukt Gassisken mer og mer, men har samtidig alltid hatt mulighet til å kommunisere med mange norske, og det er jo fort gjort:)
Denne uka fikk jeg og Petter være med på lærermøte ved Tombontsoa, det var veldig interressant. Der gikk vi gjennom ting som må taes tak i ved bruket, det ser ut til at vi i alle fall skal slippe å kjede oss i tiden som kommer, og det er jo bra. Planen fremover er i grove trekk å være mest med på de to avdelingene vi hittil også har arbeidet ved, nemlig verkstedet og fjøset. I fjøset er det nok av ting å ta tak i og utbedre på sin side, mens det også er bruk for mye hjelp til sveising, skruing og fiksing på verkstedet, noe som passer oss utmerket. Per i dag renner landet fra møkkalagerene og ut i intet, samtidig som det brukes mye penger til kunstgjødsel ved Tombontsoa. Dette er en ressurs som burde vært nyttiggjort på annen måte enn grøftefyll! Vi har lekt litt med tanken på planlegging av gjødselkummer for landet fra ku- og grisehus ved skolen, så vi får se hva det blir tid og kunnskap til etterhvert, men dette er et prosjekt jeg tror kunne vært meget spennende og lærerikt å være med på! I uka som har gått har vi blant annet gjort siste finpuss på pasteuriseringsanlegget, skrudd og fiksa på maskiner mens brønnen fullføres i denne stund. Hittil har helsa også holdt seg ovverraskende bra, men den siste uka har det vært noen rare lyder fra magen, og forskjellen på det som har kommet ut foran og bak, merkverdig liten, null motstand:) Har hørt at det er mye amøber ute å gå for tiden, så da er det dumt å ta noen sjanser tenkte jeg, noe som resulterte i legebesøk. Svaret får jeg på mandag, så frem til da får jeg bare slappe av, ta livet med ro og vente i spenning:)
Da var endelig pasteuriseringsanlegget ferdig og klart for testing
Betongblanding til brønnen. Blandingene ble tømt på bakken for siden å spas opp i bøtter som ble firet en og en ned til forskalinga. Det var mange arbeidere i sving, så jobben gikk utrolig nok radig.
Forrige uke....
I går ble siste ringen ferdig, nå er det bare montering av pumpa som gjenstår
Petter i sving med lagerbytte på tilhengerhjul
På grunn av lite regn, har det tatt uvanlig lang tid før grashøstinga kom i gang i år, slik ble matproblemet løst en gang i forrige uke; alle kvigene ut på luftetur:)
Endelig kom grashøstinga i gang. Foret høstes direkte dag for dag og kjøres til dyra. I februar er maisen forhåpentlig høsteklar, denne er det som legger silogrunnlaget.
En gjeter ute på tur i Antsirabe for å beite med geitene sine
På mandagen fikk jeg tatt en tur opp på vanntårnet, en fantastisk utsikt....
Kufjøset fra fugleperspektiv;)
lørdag 21. november 2009
Andrano Manga (blåfuglvannet)
På lørdags morgen stod vi opp i 6 tida og gjorde oss klare for tur. Rolf og Ole som er ansvarlige for brønn- og pasteuriseringsannlegget, hadde blitt spurt om ikke de ville være med å besøke et prosjekt kalt Blåfuglvannet. Da jeg og Petter ble spurt om ikke vi ville være med på turen takket vi selvfølgelig ja til det. Kjøreturen var på omlag tre timer i retning Morondava, vest for Antsirabe til et sted kalt Andasimafana. Det var overraskende bra vei dit, men utrolig svingete, allikevel gikk det unna i et utrolig tempo. Ofte hadde vi nok med å holde oss fast og se fremover på veien for ikke å bli dårlige, men vi fikk da også med oss mye av den fantastiske utsikten og naturen innimellom. Vi snodde oss oppover og nedover og sikk sakk hele veien, det er ikke snakk om å rette ut veiene her nede, de følger de naturlige formasjonene i landskapet:)
Omsider kom vi frem til Blåfuglsenteret som også kalles Tvillinghuset. Husene her ble bygget med de første pengene prosjektet samlet inn. Etterhvert har prosjektet klart å bygge opp hele 4 landsbyer i nærområdet. Tanken bak er det en misjonær ved navn Enok som står for, som kom til Madagaskar i 1960. Da han kom hit skjønte han snart at menneskene her trengte mat, klær og livsgrunnlag, like mye som de trengte å kjenne evangeliet. Dette førte til at Enok grunnla Blåfuglvannet, samlet inn de første pengene til prosjektet og kjøpte inn landområder, som nå gir nærmere 600 fattige mennesker liv på Madagaskar.
Etter litt kaffe og kake satte vi oss inn i Landroverene igjen og satte kursen for landsbyene. Til den nærmeste var det omlag en halvtimes kjøring på skikkelig Afrikavei gjennom en elv og greier. Landrover med firehjulstrekk og sperre var et minstekrav for å ta seg fram på denne veien, en utrolig artig opplevelse. Plutselig dukket den første landsbyen opp langsetter kjerreveien, midt ute i ødemarka. Folket flokket seg rundt oss da vi kjørte inn i landsbyen, de voksne hilste høflig, mens barna først stod litt på avstand og kikket sjenert. Da Petter drog frem kameraet, knipset noen bilder og viste til barna, var sjenansen plutselig helt borte, alle flokket seg rundt Petter og kameraet mens de pekte og lo. Etter et kort besøk drog vi videre til en av de andre landsbyene som lå et lite stykke unna, før vi returnerte. De fire landsbyene lå nært inntil hverandre i vanvittig flotte omgivelser i høylandet. Det var utrolig å se hva prosjektet hadde klart å få til, med både barne- og ungdomsskoler og egne kirker.
Grunnleggeren Enok døde på tragisk vis på jobb i en trafikkulykke oktober 99, men prosjektet hans lever fortsatt i beste velgående. Fantastisk å se hvor mye en ildsjel har klart å dra igang og betydd for så mange mennseker.
(Kameraet mitt måtte selvfølgelig gå tomt for strøm på turen, men bilder kan sees på bloggen til Petter;)
På lørdags morgen stod vi opp i 6 tida og gjorde oss klare for tur. Rolf og Ole som er ansvarlige for brønn- og pasteuriseringsannlegget, hadde blitt spurt om ikke de ville være med å besøke et prosjekt kalt Blåfuglvannet. Da jeg og Petter ble spurt om ikke vi ville være med på turen takket vi selvfølgelig ja til det. Kjøreturen var på omlag tre timer i retning Morondava, vest for Antsirabe til et sted kalt Andasimafana. Det var overraskende bra vei dit, men utrolig svingete, allikevel gikk det unna i et utrolig tempo. Ofte hadde vi nok med å holde oss fast og se fremover på veien for ikke å bli dårlige, men vi fikk da også med oss mye av den fantastiske utsikten og naturen innimellom. Vi snodde oss oppover og nedover og sikk sakk hele veien, det er ikke snakk om å rette ut veiene her nede, de følger de naturlige formasjonene i landskapet:)
Omsider kom vi frem til Blåfuglsenteret som også kalles Tvillinghuset. Husene her ble bygget med de første pengene prosjektet samlet inn. Etterhvert har prosjektet klart å bygge opp hele 4 landsbyer i nærområdet. Tanken bak er det en misjonær ved navn Enok som står for, som kom til Madagaskar i 1960. Da han kom hit skjønte han snart at menneskene her trengte mat, klær og livsgrunnlag, like mye som de trengte å kjenne evangeliet. Dette førte til at Enok grunnla Blåfuglvannet, samlet inn de første pengene til prosjektet og kjøpte inn landområder, som nå gir nærmere 600 fattige mennesker liv på Madagaskar.
Etter litt kaffe og kake satte vi oss inn i Landroverene igjen og satte kursen for landsbyene. Til den nærmeste var det omlag en halvtimes kjøring på skikkelig Afrikavei gjennom en elv og greier. Landrover med firehjulstrekk og sperre var et minstekrav for å ta seg fram på denne veien, en utrolig artig opplevelse. Plutselig dukket den første landsbyen opp langsetter kjerreveien, midt ute i ødemarka. Folket flokket seg rundt oss da vi kjørte inn i landsbyen, de voksne hilste høflig, mens barna først stod litt på avstand og kikket sjenert. Da Petter drog frem kameraet, knipset noen bilder og viste til barna, var sjenansen plutselig helt borte, alle flokket seg rundt Petter og kameraet mens de pekte og lo. Etter et kort besøk drog vi videre til en av de andre landsbyene som lå et lite stykke unna, før vi returnerte. De fire landsbyene lå nært inntil hverandre i vanvittig flotte omgivelser i høylandet. Det var utrolig å se hva prosjektet hadde klart å få til, med både barne- og ungdomsskoler og egne kirker.
Grunnleggeren Enok døde på tragisk vis på jobb i en trafikkulykke oktober 99, men prosjektet hans lever fortsatt i beste velgående. Fantastisk å se hvor mye en ildsjel har klart å dra igang og betydd for så mange mennseker.
(Kameraet mitt måtte selvfølgelig gå tomt for strøm på turen, men bilder kan sees på bloggen til Petter;)
lørdag 14. november 2009
Et kapittel er slutt, et nytt har begynt...
Plutselig var tiden her da vi skulle forlate Den Norske Skolen og de andre «Haldingene». Lørdag forrige uke satte Helene og Miriam kursen for Ifanadiana, mens Merethe og Maria drog til Tana på Søndagen. Litt rart var det å skulle skilles etter å ha bodd sammen en måneds tid, samtidig som jeg så veldig frem til å komme igang med arbeidet.
På søndagen fikk jeg plutselig en telefon om at det var endring i planene, vi måtte pakke og komme oss av gårde til Tombontsoa så fort som mulig. Planen var å reise mandag morgen, men hvem har vel hørt om planlegging i afrika:)
Da vi kom frem blei vi møtt av husmor på internatet som hadde gjort klar et åttemannsrom på internatet for meg og Petter. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle få et eget hus litt for seg selv, men det blir visst seinere. Noe jeg har lært under mitt Madagaskar opphold så langt er at fleksibilitet er en nødvendighet! Det var en trivelig liten hybel de hadde stellt istand for meg og Petter, med egen dusj og do, og etterhvert til og med gasskomfyr og kjøleskap og greier. Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det være at senga mi var en halvmeter for kort, men jeg har hørt det bare skal være sundt å ligge i fosterstilling;)
Mandag morgen startet med en felles morgensamling for alle elevene kl. 7, med flott lovsang, en liten andakt og litt praktisk info. Fikk med oss såpass at det var snakk om noe besøk fra Norge:) Etter å ha vært en tur i Antsirabe for å kjøpe inn litt mat og andre nødvendigheter, var vi på mølla og fikk en liten innføring i det daglige arbeidet og prosessen der.
Neste dag blei vi satt i sving av en nordmann ved navn Rolf som hadde startet noen prosjekter ved skolen. Han skal være på Tombontsoa noen uker nå for å få satt opp et pasteuriseringsannlegg for melk og støpe en ny brønn. Han har visst lang erfaring på området og har gravd blant annet 40 brønner over en treårsperiode rundt om i Afrika. Han er en jærbu med stor entussiasme og arbeidslyst! Tirsdagen og onsdagen feiet og systematiserte vi et delelager i verkstedet etter beste evne. Resten av uka gikk med til å demontere en gammel tresker samt forberedelser til brønnprosjektet. Støpinga skulle egentlig ha starta på torsdag, men ettersom sementblanderen viste seg å ikke ha noen motor, så måtte det hele forskyves til lørdagen.
Den første uka ved Tombontsoa er plutselig over. Det har vært utrolig spennende og lærrerikt og jeg ser allerede frem til en ny uke!! I helga har jeg og Petter reist tilbake
til Den Norske Skolen som bare ligger en ti minutters kjøring fra skolen med buss. Godt å komme hit å senke skuldrene å få slappet skikkelig av! Vi er enige om at dette nesten blir å kunne sees på som å reise hjem i helga her nede:)
Her er noen bilder fra hybelen vi har fått. Petter sitter i den delen vi nytter som både soverom, stue og kjøkken. Springen brukes aktivt om morgenen for å sikre oss vann for dagen. Det blir nemlig borte fra kl.9-18;) Måtte bare ta et bilde av den store pulverkaffeboksen vi kjøpte, den skulle holde en stund;)
Her er vi i full sving på mølla... Petter sitter å hakker opp peanuttkaker til bruk i kraftfôret, mens jeg syr igjen de ferdige sekkene.
Her er gutta som har gravd ut den 14meter dype brønnen for hånd. HMS`en er det så som så med her nede, men de har lang erfaring og alt har gått bra så langt...
Her planlegges vider gang i arbeidet med brønnforskalinga. Slik ble resultatet...
Plutselig var tiden her da vi skulle forlate Den Norske Skolen og de andre «Haldingene». Lørdag forrige uke satte Helene og Miriam kursen for Ifanadiana, mens Merethe og Maria drog til Tana på Søndagen. Litt rart var det å skulle skilles etter å ha bodd sammen en måneds tid, samtidig som jeg så veldig frem til å komme igang med arbeidet.
På søndagen fikk jeg plutselig en telefon om at det var endring i planene, vi måtte pakke og komme oss av gårde til Tombontsoa så fort som mulig. Planen var å reise mandag morgen, men hvem har vel hørt om planlegging i afrika:)
Da vi kom frem blei vi møtt av husmor på internatet som hadde gjort klar et åttemannsrom på internatet for meg og Petter. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle få et eget hus litt for seg selv, men det blir visst seinere. Noe jeg har lært under mitt Madagaskar opphold så langt er at fleksibilitet er en nødvendighet! Det var en trivelig liten hybel de hadde stellt istand for meg og Petter, med egen dusj og do, og etterhvert til og med gasskomfyr og kjøleskap og greier. Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det være at senga mi var en halvmeter for kort, men jeg har hørt det bare skal være sundt å ligge i fosterstilling;)
Mandag morgen startet med en felles morgensamling for alle elevene kl. 7, med flott lovsang, en liten andakt og litt praktisk info. Fikk med oss såpass at det var snakk om noe besøk fra Norge:) Etter å ha vært en tur i Antsirabe for å kjøpe inn litt mat og andre nødvendigheter, var vi på mølla og fikk en liten innføring i det daglige arbeidet og prosessen der.
Neste dag blei vi satt i sving av en nordmann ved navn Rolf som hadde startet noen prosjekter ved skolen. Han skal være på Tombontsoa noen uker nå for å få satt opp et pasteuriseringsannlegg for melk og støpe en ny brønn. Han har visst lang erfaring på området og har gravd blant annet 40 brønner over en treårsperiode rundt om i Afrika. Han er en jærbu med stor entussiasme og arbeidslyst! Tirsdagen og onsdagen feiet og systematiserte vi et delelager i verkstedet etter beste evne. Resten av uka gikk med til å demontere en gammel tresker samt forberedelser til brønnprosjektet. Støpinga skulle egentlig ha starta på torsdag, men ettersom sementblanderen viste seg å ikke ha noen motor, så måtte det hele forskyves til lørdagen.
Den første uka ved Tombontsoa er plutselig over. Det har vært utrolig spennende og lærrerikt og jeg ser allerede frem til en ny uke!! I helga har jeg og Petter reist tilbake
til Den Norske Skolen som bare ligger en ti minutters kjøring fra skolen med buss. Godt å komme hit å senke skuldrene å få slappet skikkelig av! Vi er enige om at dette nesten blir å kunne sees på som å reise hjem i helga her nede:)
Her er noen bilder fra hybelen vi har fått. Petter sitter i den delen vi nytter som både soverom, stue og kjøkken. Springen brukes aktivt om morgenen for å sikre oss vann for dagen. Det blir nemlig borte fra kl.9-18;) Måtte bare ta et bilde av den store pulverkaffeboksen vi kjøpte, den skulle holde en stund;)
Her er vi i full sving på mølla... Petter sitter å hakker opp peanuttkaker til bruk i kraftfôret, mens jeg syr igjen de ferdige sekkene.
Lagerrengjøring i verkstedet....
Da var verkstedet feiet rent og systematisert etter beste evne;)
Her er gutta som har gravd ut den 14meter dype brønnen for hånd. HMS`en er det så som så med her nede, men de har lang erfaring og alt har gått bra så langt...
Her planlegges vider gang i arbeidet med brønnforskalinga. Slik ble resultatet...
Petter i full gang med demontering av tresker...
Innimellom blei det tid til å kikke litt rundt på bruket, det var en som syntes det var stas da vi fant ut at det var grisehus på bruket;)
Melka her tappes og pakkes i slike plastposer før de transporteres til markedet for salg. Legg merke til motivet på posene...
De har et veldig allreight kufjøs her nede, og det er ikke hvilken som helst kurase de har heller, reinrasa NRF (Norsk Rødt Fe) veldig stilig!
mandag 2. november 2009
Gudstjeneste i høyfjellet
I går var det duket for utegudstjeneste på hytta til NMS sjefen her på Madagaskar, som en avslutning på misjonærsamlinga. Planen var å dra halv ni og starte gudstjenesten kl 10, men vi kom ikke i vei før klokka var ni, og to-tre timer senere var vi fremme ved hytta. Begynner å trives godt med det avslappede forholdet man har til tida her nede nå, selv om det også kan skape litt frustrasjon av og til. Det var igrunn ikke lange strekningen vi kjørte, det var vel heller veistandarden som var årsaken til til tidsbruken. Godt er det at misjonærene her nede er så velutstyrt med biler:) Det var igrunn bare fint at det gikk litt smått, da fikk vi jo bare opplevd desto mer. Mot slutten steg vi nokså mye, og vi endte opp på hytta godt over 2000 m.o.h. Tror aldri jeg har vært med å feire gudstjeneste på den høyden før, så det var jo en opplevelse i seg selv. Til vår store skuffelse begynte det dessverre å regne og tordne da vi nærmet oss toppen, kaldt og surt var det også, så vi fant ut at det var best å ta gudstjenesten innendørs. Det var litt skuff, men det var en virkelig flott opplevelse å sitte inne i hytta å lovsynge og høre på preken til lynskjær, tordendrønn og regnet som trommet på taket.
Etter gudstjenesten spiste vi en bedre middag etterfulgt av kaffe og kake, skikkelig luksus!! Etter å ha trukket litt friskluft og beveget litt på oss bar det på hjemveien igjen, det gikk unna. Vi hoppet og spratt som noen popcorn i baksetene jeg, Petter, Kjetil og Kjell, der vi raste nedover kjerreveien. «Vel» tilbake på DNS kan jeg ikke legge skjul på at vi alle var en smule shakey;) Det var fantastisk å komme opp i høyden i dag! Så flott var det at jeg et lite øyeblikk nesten fikk følelsen av å være i den norske fjellheimen:)
Her ser vi en kjerremaker i sving...
på kvist.
I går var det duket for utegudstjeneste på hytta til NMS sjefen her på Madagaskar, som en avslutning på misjonærsamlinga. Planen var å dra halv ni og starte gudstjenesten kl 10, men vi kom ikke i vei før klokka var ni, og to-tre timer senere var vi fremme ved hytta. Begynner å trives godt med det avslappede forholdet man har til tida her nede nå, selv om det også kan skape litt frustrasjon av og til. Det var igrunn ikke lange strekningen vi kjørte, det var vel heller veistandarden som var årsaken til til tidsbruken. Godt er det at misjonærene her nede er så velutstyrt med biler:) Det var igrunn bare fint at det gikk litt smått, da fikk vi jo bare opplevd desto mer. Mot slutten steg vi nokså mye, og vi endte opp på hytta godt over 2000 m.o.h. Tror aldri jeg har vært med å feire gudstjeneste på den høyden før, så det var jo en opplevelse i seg selv. Til vår store skuffelse begynte det dessverre å regne og tordne da vi nærmet oss toppen, kaldt og surt var det også, så vi fant ut at det var best å ta gudstjenesten innendørs. Det var litt skuff, men det var en virkelig flott opplevelse å sitte inne i hytta å lovsynge og høre på preken til lynskjær, tordendrønn og regnet som trommet på taket.
Etter gudstjenesten spiste vi en bedre middag etterfulgt av kaffe og kake, skikkelig luksus!! Etter å ha trukket litt friskluft og beveget litt på oss bar det på hjemveien igjen, det gikk unna. Vi hoppet og spratt som noen popcorn i baksetene jeg, Petter, Kjetil og Kjell, der vi raste nedover kjerreveien. «Vel» tilbake på DNS kan jeg ikke legge skjul på at vi alle var en smule shakey;) Det var fantastisk å komme opp i høyden i dag! Så flott var det at jeg et lite øyeblikk nesten fikk følelsen av å være i den norske fjellheimen:)
Misjonærene her nede har virkelig solide og flotte biler, nesten litt råflott tenkte jeg i starten, men etterhvert forstod jeg hvorfor.....
Her ser vi en kjerremaker i sving...
på kvist.
Utsikten ble fantastisk etterhvert som vi kom oppover i høyden. For å kunne dyrke ris bygges disse terassene, slik at plantene kan stå i vannbad. Vannet ledes i en bekk inn i toppen og nedover i trappesystemet etterhvert som nivåene fylles opp med vann, smart og samtidig vanvittig flott å se på!
Flere steder så vi folk som stod og lagde kull, fo deretter å frakte svære lass med kullsekker nedover den humpete veien.
Den gassiske traktoren...
Plutselig kom vi til noen store jorder, høyt oppe i fjellet. Det viste seg at det var den tidligere presidenten som hadde kjøpt seg litt jord. Utstyret hadde han også i orden....
Vi var ikke helt forberedt på at det var så kaldt oppe i høylandet, heldigvis så vi fikk lånt oss noe klær oppe på hytta:)
Dette kledde du Petter;)
Endelig kom vi frem til "hytta", eller huset er vel kanskje mer passende. Bygget var i flott lavastein i likhet med resten av landsbyen som lå der oppe.
Det ble til og med tid til litt tauhopping før vi vendte hjemover...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
