En herlig søndag...
Stod opp kl.5 i dag og spiste frokost med Merethe og Maria. Har ikke akkurat for vane å gjøre det på søndager, men vi hadde planlagt å gå på morgengudstjeneste kl.6 for å prøve noe nytt:) De har nemlig gudstjeneste tre ganger i samma kirken her i Antsirabe på søndager. Litt flere kirkegjengere her på Madagaskar i forhold til Norge kan du si... Kirka rommet ikke mindre enn ca.1500 mennesker, det vil si rundt 5000 hver søndag. På vei til kirka, var det fullt av liv i gatene, ikke bare folk som skulle til kirken, men vanlige folk som svirret i alle retninger. Utrolig artig å se, ikke et veldig vanlig fenomen hjemme tidlig en søndags morgen det heller... Vel framme ved kirka, gikk vi og satte oss helt forrerst oppe på galeriet. Vi tenkte det var kjekt både med tanke på utsikten, og greit i tilfelle vi skulle få behov for litt frisk luft og en beinstrekk i løpet av gudstjenesten. Gassiske gudstjenester kan gjerne dra ut i en tre timer pluss, noe som kan bli noe langvarig for en statskirkegjenger.


Jeg, Maria og Merethe satt på første rad helt for oss selv, mens alle radene bakover var forholdsvis stappa av jevnaldrede unge gassiske gutter og jenter. Tenkte ikke noe særlig over det, før de plutselig midt under gudstjenesten reiste seg og drog i gang lovsangsang av full hals. Da skjønte vi plutselig at vi hadde satt oss på plassen til koret... Når sangen begynte snudde hele kirka seg og kikka opp på oss tre hvitingene som satt noe pinlig berørt på første rad. Vi klarte ikke holde latteren tilbake der vi satt, men prøvde å skjule det så godt vi kunne:) Etterhvert var det rett og slett bare helt fantastisk å sitte der som nærmeste tilskuere å nyte den himmelske korsangen!


Etter offringa sneik vi oss stille og forsiktig ut av kirka og gikk hjem. Vi hadde nemlig planlagt å sykle til Tritriva, en utdødd vulkan som med tiden er blitt fyllt med klart, friskt vann. Vi hadde dermed en lang sykkeltur forran oss, så vi tenkte det var greit å komme i gang før sola blei for intens. Petter blei dessverre ikke med på turen fordi han var syk, så da blei det bare meg og jentene. Etter å ha spist litt, pakka ferdig, handla og fiksa litt på syklene så bar det i vei... Sykklene var ikke helt i tipp topp stand, med mangel av både gir og bremser, men fremover gikk det da, om ikke i superfart:) Utrolig allright å ta turen på sykkel. Da kommer en så mye tettere innpå både naturen, folk og fe, lukter og andre inntrykk, og så får en ikke minst litt trim:) At det gikk litt sakte var egentlig bare bra, for da får en med seg så mye mer. Etter 21 lange km med svette og melkesyre, og med ei skinke som hadde fått skikkelig juling på den hompete landeveien, var utrolig godt å ta seg en dukkert i det grønne klare vulkanvannet:) Etterpå spiste vi en bedre lunsj før vi tok en siste avkjøling.Da klokka nærmet seg fire gikk vi opp til toppen av vulkanen og tok noen bilder av den flotte utsikten, før vi begynte på hjemturen. Nå var det omtrent bare nedover og det begynte å bli litt svalt, så det gikk så det suste:)


Det smakte herlig med en varm dusj og rundstykker til kvelds da vi kom frem til skolen. Vi rakk akkurat frem før mørket la seg. Jeg og Petter avslutta dagen med en skikkelig Actionfilm, etter at jentene hadde køya. En herlig søndag!!!!

Jeg og Maria på vei til kirken, kunne nesten sett ut som første skoledag..

Etter litt pakking og fiksing av sykler, kom vi da oss omsider i vei, strålende vær og humøret på topp!

De fleste syklene var litt lekk, så da var det kjekt at det var små "Sykkelfiks" stasjoner langsetter veien, de blei flittig bruk.

Nok en luftfylling...

Mens vi syklet kom det barn løpende mot oss fra alle kanter og ropte "vazaha, vazaha"(hviting, hviting), og da vi ropte "salama" tilbake, (som betyr hei på gassisk) blei de helt i ekstase. Ekstra stas var det når vi stoppet og tok bilder av dem, de stillte mer enn gjerne opp foran kameraet.

Måtte ha noen drikkepauser og småraster underveis.

Jammen fikk vi ikke se en traktor på vei opp til vulkanen også;)

Her hadde vi syklet mange kilometer fra hovedveien, men også her var det mange som bodde, og livnærte seg på landbruk. Så ut til å være et veldig frodig og grønt område, med både ris, korn og grønnsaksdyrking...

Endelig kom vulkanen til syne:)


Det krydde av firfisler og gekkoer nede i krateret.





Gruppebilde ved Lake Tritriva



Endelig kunne vi kjøle oss ned i det herlige vannet, etter en lang og varm tur.

Et forfriskende bad var det...



Rigging av kamerastativ på toppen av krateret...

Turister..... :)

Etter x antall bilder kom vi da oss omsider hjemover...

Solnedgangen kom mens vi ennå hadde et godt stykke igjen, og da er det ikke lenge før mørten kommer. Måtte jo bare ta seg tid til å stoppe og knipse noen bilder av dette...

Vel fremme til deilig kveldsmat, akkurat før mørket la seg:)