Nandeha nividy mololo any Manandona isanandro aho!
Sist søndag var det plutselig tomt for grass på jordene på Tombontsoa, kuene gikk dermed inn i en liten fasteperiode. Først på mandag samlet lærerne seg for å finne en løsning på problemet. Planlegging er et nokså ukjent begrep her nede i de fleste sammenhenger.

Det gikk rykte om at rishøstingen var i gang i Manandona, en liten lansby sør for Tombontsoa. Det eneste fôret som synes å kunne oppdrives i nærheten, så ut til å være nettopp denne halmen, og det ble dermed løsningen på problemet. Denne uka har derfor vært fylt med kjøring frem og tilbake til Manandona for å prøve å skaffe fôr til de rundt 80 melkekyr i tillegg til kviger og kalver. Det er ikke rare fôret, knapt nok vomfyll, men de er inne i vanskelige tider ved Tombontsoa. Silôberegningene slo feil og grasavlingene har vært dårlige. Heldigvis er regntida nå kommet slik at de snart igjen vil kunne høste gras på egne jorder.

Omkring tre mil sør for Tombontsoa ligger den frodig lille perlen Manandona. Fremkomstmiddelet var en sliten liten Mercedes lastebil og sjåføren, Daniel en livlig kar med humoren på rette plassen, så vi har hatt noen riktig trivelige turer. Der vi tuslet avgårde i 30-40km/t ble det nok av tid til å nyte de flotte omgivelsene også. Med oss på vegen kjøpte vi inn masse banan og letchi så vi riktig storkoste oss gjorde vi. Petter har dessverre vært sengeliggende med influensa hele uka og har bare måtte tatt det med ro stakkar..

Ut på tur aldri sur:)

På vegen møtte vi deltakere i Tour de Mada, vazaha i tet;)

Det frodige vakre Manandona.....

Halmen kom fra tørrlandsris, minner om korn, men trenger litt mer vann enn vi er vant med..

Selve treskingen foregikk ved at man slo bunter av rishalm mot en tømmerstokk på bakken. Når treskinga var ferdig feide man risen sammen og hadde den i sekker, det var overraskende effektivt faktisk...

Rishalmen som lå utenfor kjørbar veg, måtte bindes sammen i bunter og bæres...

Sjåføren Daniel på toppen av molololasset(halm på gassisk)